Livet som musiker kan være tøft. Spesielt når man er på turné. Vi drømmer om å dra på turné, og det er i prinsippet helt fantastisk at man får muligheten for å gjøre det. Men det er altså ikke alltid like morsomt og romantisk som man kunne forestille seg.
En evig flytting
Som musiker spiller man sjeldent mer enn én konsert i en by, før man drar videre til neste by for å spille dagen etter. Flere konserter i samme by er forbeholdt de aller største stjernene på musikkhimmelen. Men heller ikke her er det normalt med flere konserter i samme by. Etter konserten pakker man ned utstyret, bare for å sette det opp igjen dagen etterpå et nytt sted. Det føles som om man jobber i et flyttebyrå, og flyttingen slutter aldri. Det er selvfølgelig musikere og band som har roadies og annen form for ekstrahjelp. Men som oftest skal man som musiker selv være med til å slepe utstyret ut og inn av bilen.
Tilbake til hotellet
Når man har spilt konserten, så skal utstyret altså pakkes ned. Og når man endelig er ferdig med med, så er det på tide med en øl, hvis man overhodet har noen krefter igjen til det. Ofte skal man skynde seg tilbake til hotellet fordi man skal rekke noen timers nattesøvn for man kjører videre tidlig neste dag.
Livet blir en rutine, hvis høydepunkt selvfølgelig er selve konserten. Her får man vist hva man duger til, og kontakten med publikum er verdt alle anstrengelsene. Det er tross alt musikk man lever for, og drømmen er å kunne leve av det også.
Men konserten varer ikke lengre enn et par timer. Og så er det tilbake til hverdagen igjen, og ikke minst tilbake til hotellet.
Hotellrommet
Det kan være fint med hotell. Det er rent og pent, og som oftest med tv på rommet. Senga er redd opp, og er innbydende. Som oftest er sengene på hoteller helt utmerkede. Men de kan aldri konkurrere med senga der hjemme. Også selv om man kan merke at kvaliteten på hotellsenga er særdeles god. Det kan jo få en til å tenke over sin egen seng. Kanskje man burde oppgradere den når man kommer hjem? Det er tross alt snakk om det viktigste møbelet i livet. Hvis du overveier å skifte seng, så kan du se en best-i test her.
Men hotellværelser er kjedelige, og det er ikke her man gidder å oppholde seg. Man sitter sjeldent på hotellrommet og ser tv. Da er det kun som sovemedisin, og det vet man jo ikke fungerer så godt. Det blå kalde lyset fra tv-skjermen gjør at man egentlig blir mer våken, når man heller skulle bli mer sløv. Men man prøver å se litt tv allikevel. Kanskje det er noen spennende kanaler man ikke selv har der hjemme? Men det er det sjeldent, hvis ikke man er i utlandet. Og det er grenser for hvor morsomt og spennende det er å se på YLE, RTL eller RAI UNO.
Og lese orker man heller ikke. Lyset slukkes, og man venter på neste dag.
Bacon eller ikke bacon?
Det viktigste ved hotelloppholdet er frokostbuffeten. Og det er mer eller mindre den eneste måten man kan skille det ene hotellet fra det andre. Kvaliteten er eggerøra blir viktig. Er det laget fra bunnen med egg på kjøkkenet, eller er det laget av ferdigpulver? Det er stor forskjell. Og hva med bacon? Hvis det ikke er bacon, så er det automatisk en dårlig buffet. Det kan være så mange forskjellige sildetyper og grønnsaker det bare vil. Men hvis det ikke er bacon, så er resten likegyldig.
Det heter seg at frokosten er dagens viktigste måltid. Det er i hvert fall tilfellet på turné.
Et turnéliv er også et liv
Et turnéliv er slitsomt. Man kan kanskje ikke kalle det problemfyllt, men lett er det ikke. Noen vil kalle det typisk 1. verdensproblemer. Men det er hverdagen for mange, og hverdagsproblemer fyller. Det er en hverdag hvor rutinene kun blir avbrutt av en konsert på kvelden.
Men på scenen er alt glemt. Da husker man hvorfor man er musiker. Et turnéliv er kanskje ikke verdens dårligste skjebne allikevel.